Tøybleiemyter

1.

"TIDKREVENDE BLEIESKIFT"

Med rispapir innerst fjernes avføringen greit. Ullbuksen henges til tørk, og bomullsbleiene legges i en bøtte – med eller uten vann - klar til vask. Ett lag ekstra må kles på ved bleieskiftet (ullbuksen), og velger man brettebleie, må den brettes og festes med en brillebukse utenpå. Samtidig blir det lettere å ta av en skitten bleie fordi sidene på den våte bleien kan brukes som klut. Man trenger heller ikke å smøre salve på eller lufte stumpen fordi den er sår. Den får luft hele tiden.

2.

"DET MÅ BLI MYE VASK"

Med dagens vaskemaskiner oppleves vanligvis ikke bleievasken som noe ekstra sammenlignet med å måtte kjøpe inn bleier og gå i søppelspannet med dem. Det er bare bomullsbleien som må vaskes mellom bruk, vanligvis en vaskemaskin hver 2. eller 3. dag. (Tøybleier i naturmaterialer lukter forresten langt mindre i bleiebøtten enn brukte engangsbleier fordi bakterier florerer i fuktig, tett plast). Fordi urin og lanolin danner såpe, trenger ullbuksen sjelden vask. Den henges vanligvis kun til tørk og settes inn med lanolin etter 2-6 måneder.

3.

"DET ER EKKELT MED AVFØRING I VASKEMASKINEN"

De første levemånedene kan avføringen bli med i bleievasken, fordi den er såpass flytende. Det kan være greit å bruke så høy vannmengde i vaskeprogrammet som mulig (på de fleste moderne vaskemaskiner er dette ofte et valg, da de sparer på vannet). Senere brukes et rispapir inni bleien. Det samler opp avføringen før vask.

4.

"TØYBLEIER HOLDER IKKE TETT"

En luftig bleiebukse i ull virker faktisk som et sperrelag, og med bomullsbleier inni kan man selv regulere tykkelsen. Barn er forskjellige, noen holdes lett tette, andre må prøve seg litt frem med ekstra ullinnlegg eller dobbel ullbukse. En god tøybleieløsning skal selvfølgelig holde tett. Det er flere kunder som gir tilbakemelding om at de eneste gangene bleien ikke holder tett er når de er på ferie med engangsbleier.

5.

"TØYBLEIER ER IKKE MER MILJØVENNLIG ENN ENGANGSBLEIER"

Urin og avføring pakkes inn i plast og havner på søppelplassen som 1 tonn(!) ekstra avfall pr. barn. Ikke kan bleiene komposteres, og siden de er fulle av væte er de ikke egnet til forbrenningsenergi. Vi blir stadig flinkere til å sortere avfall og å unngå engangsprodukter, mens bleiene fremdeles utgjør et enormt avfallsproblem. At flere kommuner gir tilskudd til tøybleier understreker dette!(Les mer om tøybleietilskudd her.) Med en tøybleiebøtte i huset reduseres også annet avfall; engangskluter og tørkepapir byttes ut med bomullskluter. Det betyr penge- og miljøbesparelser i småbarnsfamilier med mye søl av alle slag.

6.

"ULLBUKSER ER FOR VARMT OM SOMMEREN"

Ull isolerer, også mot varme, og den er luftig. Det er mye mer behagelig å gå med tøybleie med ullbukse utenpå, enn å gå innpakket i plast en varm sommerdag.

7.

"MODERNE ENGANGSBLEIER ER BEST FOR BARNET"

Huden vår er ikke laget for å pakkes i plast. Med ullbukser i stedet for plast får huden det den trenger mest: Nok luft. Ligger barnet med avføring blir likevel stumpen rød, uansett bleietype. (Det hender de fleste en gang iblant). Hos barn som bruker ull bleiebukser får huden luft hele tiden, og sår hud gror derfor heldigvis fort, selv uten bruk av salve!

Før var barneklær tilpasset store bleiestumper. Også engangsbleier var tykke før de syntetiske sugestoffene ble tatt i bruk. I dag er mange babyklær smale og uhensiktsmessige for en stor, myk bleiestump. Velg derfor ledige, elastiske klær, gjerne med seler på. Slike klær er gode å ha på for små kropper, uansett bleietype. Utover det er bleiestumpen ikke til hinder. Den holder babybena litt til siden slik at avføring og luft lett får passere, og den er myk å lande på når barnet skal øve på å stå og gå. Å pakke den lille inn i rene naturmaterialer kjennes rett og slett trygt og godt.

GLEM GAMLE MYTER. DET ER TID FOR TØYBLEIER.