For å gi deg en bedre opplevelse bruker Nøstebarn informasjonskapsler (Cookies).
Tekstil og Miljø
Hvilke klær er mest miljøvennlige, og hvordan unngår vi klessvinn?
Vi har den senere tid sett bilder i media som viser høye berg av tekstiler som dumpes blant annet i Atacamaørkenen i Chile. Mens klær før var en ressurs som ble lappet eller sydd om til nye plagg, gir såkalt "Fast fashion" så billige plagg at rester fra butikker og fabrikker, og fra våre husholdninger, havner på steder de ikke hører hjemme. Prisen for dette er et enormt ressursforbruk, et stort avfallsproblem, og ikke minst dårlige sosiale kår for tekstilarbeidere. Skal vi bidra til å endre på dette, er det to tiltak som gjelder:
1: KJØPE MINDRE
Alle tekstiler påvirker miljøet. Det aller beste vi kan gjøre når vi ønsker å spare miljøet, er derfor å kjøpe færre klær og bruke dem opp, og aller helst etter litt lapping og fiksing. Vi har alle noen plagg vi bruker og bruker og ikke vil at skal bli slitt. Det er mye lettere å bruke opp klær vi virkelig liker, enn å bruke opp de klærne vi kjøpte mest fordi de var billige.
De fleste av oss har langt flere klær enn det vi trenger for å holde oss varme. Klær er jo også status, klær er estetikk og kunst, og klær viser andre hvem vi er og gjerne hva vi står for. Før var for eksempel klær med lapper tegn på dårligere kår. Nå er klær med lapper et tegn på gode verdier. Kanskje kan det også bli status å kjøpe færre klær som brukes mye?
2: VÆRE BEVISST PÅ KLÆRNE MAN KJØPER
Forskjellige tekstiler har ulike egenskaper, og de påvirker miljøet forskjellig fra vugge til grav. Vi kan derfor ikke finne én miljøvinner og bruke den til alt.
Hvilken kvalitet trenger jeg?
Klærnes viktigste formål er å beskytte oss mot kulde og varme, vær og vind. Forskjellige tekstiler har forskjellige måter å gjøre det på. Vi kan dele dem i animalske fibre, som ull og silke, vegetabilske fibre som bomull og lin, syntetiske fibre fra olje som polyester og akryl og de såkalte regenererte fibrene som er syntetisk fremstilt, men fra planter og dyr, som viskose og lyocell.
Her kan du lære mer om de forskjellige tekstilenes egenskaper og miljøpåvirkning. Kanskje kan det være til hjelp når dere skal gjøre deres miljøvalg fremover.
Hvilke egenskaper har de ulike fibrene?
ANIMALSKE FIBRE
Ull er laget for å beskytte dyrene mot kulde og varme. Den inneholder 80% luft, avskyr vanndråper men absorberer vanndamp. Det gjør at ull isolerer ekstra godt, også når den er våt, og hindrer at vi blir klamme.
SYNTETISKE FIBRE
Syntetiske tekstiler er de som best beskytter oss mot regn og vannsprut. Syntetiske fibre kan også gjøres svært slitesterke. Forskjellige syntetiske, tekniske tekstiler utvikles stadig, og har forskjellige egenskaper, for eksempel Gore-tex® som kan slippe vanndamp igjennom, men ikke vanndråper.
VEGETABILSKE FIBRE
Bomull og andre vegetabilske fibre er gode på å suge til seg væske, og bomull kan veves tett og tynn og dermed beskytte oss mot vind samtidig som den puster.
REGENERERTE FIBRE
Klær av regenererte tekstiler har egenskaper som ligner både vegetabilske og syntetiske tekstiler. De puster mer enn syntetiske tekstiler, men er mindre slitesterk.
HVOR MYE FORURENSER SELVE PRODUKSJONEN?
Med så forskjellige egenskaper vil de fleste av oss trenge klær fra alle disse gruppene til ulike formål. En del ganger kan vi likevel velge, og da ut ifra komfort, tekniske egenskaper, utseende eller bærekraft: Skal vi velge ull eller bomull i body og pysj? Vindjakke i bomull eller Gore-tex®? Mellomlag i ull eller syntetisk fleece?
Jevnlig kommer det forskningsresultater og uttalelser om hva som er best for miljøet, men disse spriker gjerne, og konkluderer ofte ved å kun se på spesifikke ledd i plaggenes livsløp, samtidig som andre faktorer utelates.
Hvordan påvirker tekstilråvarene miljøet vårt?
ANIMALSKE FIBRE
Sauer som beiter slipper ut metangass, og de kan forbruke jordbruksarealer. De fleste sauer beiter heldigvis i ulendt terreng som likevel ikke er dyrkbart. Sauene brukes også til kjøtt- og skinnproduksjon, slik at man får mer ut enn kun ull. Ull er en fornybar ressurs.
SYNTETISKE FIBRE
Syntetiske tekstiler lages av oljeprodukter som ikke er fornybar. Disse kan omsmeltes til nye produkter gang på gang, dersom man får samlet inn de gamle brukte klærne. Oljeproduksjon forbruker mye ressurser og belaster også miljøet.
VEGETABILSKE FIBRE
Bomullsproduksjon og produksjon av andre vegetabilske fibre forbruker mye vann og tar mye jordbruksareal. Konvensjonell bomull sprøytes med plantevernmidler. Vegetabilske fibre er også fornybare.
REGENERERTE FIBRE
Mye regenererte fiber lages av planter, som trevirke og bambus, og ressursbruk og forurensning henger sammen med dyrkning av disse, slik som for vegetabilske fibre.
HVA SKAL JEG VELGE?
For alle fire tekstilgrupper avhenger forurensning av hvordan tekstilene behandles, både mengdene og håndteringen av kjemikalier og utslipp. De regenererte tekstilene, som viskose bruker kjemikalier og ekstra mye energi for å gjøre dem myke nok til klær.
Hvor slitesterke er klærne?
ANIMALSKE FIBRE
Ull vaskes sjeldnere fordi ull virker selvrensende og søl sitter utenpå fibrene. Ull slites derfor i bruk og gjerne ofte raskt på utsatte steder som føtter, knær og albuer. Siden resten av plagget oftest er helt intakt, vil lapping mangedoble levetiden. Som for bomull gjelder det at jo tynnere og mykere jo raskere slitasje.
SYNTETISKE FIBRE
Syntetiske fibre kan gjøres svært slitesterke, slik at de får lang levetid, men samtidig kan de være vanskelig å reparere. Gore-tex® med hull er vanskelig å gjøre tett igjen, og ryker en glatt nylonmaske, rakner gjerne plagget.
VEGETABILSKE FIBRE
Bomull og andre plantefibre blir lett tilsmusset og krever tøff vask for å bli ren. Derfor slites bomull typisk ved vask og da jevnt over. Punktslitasje og skader kan greit lappes slik at plagget får lengre levetid.
REGENERERTE FIBRE
De regenererte fibrene vaskes omtrent like ofte og gjerne på samme måte som vegetabilske fibre, og har omtrent samme slitestyrke som bomull, avhengig av om de er våte eller tørre.
Hvor mye forurenser de under bruk?
ANIMALSKE FIBRE
Ull virker naturlig selvrensende og lukthemmende, og søl sitter utenpå fibrene og preller eller tørkes derfor lett av. Ull, og spesielt ubehandlet ull, trenger derfor sjeldnere vask enn andre tekstiler. Det betyr få plagg som er mye i bruk. Det gjør også at du trenger langt færre plagg enn tilsvarende i bomull. Denne faktoren må også tas med i miljøregnskapet, man kan ikke ikke bare sammenligne regnskapet per plagg.
SYNTETISKE FIBRE
Syntetiske klær avgir mikroplastfibre til miljøet under vask og ved bruk. Spesielt er syntetisk fleece en versting.
VEGETABILSKE FIBRE
Bomull trenger hyppigere vask enn tilsvarende plagg i ull og forbruker derfor mer vann, energi og vaskemiddel, men avgir ingen mikroplastfibre.
REGENERERTE FIBRE
Regenererte fibre bygger på plantefibre, men er forandret såpass at det fremdeles er uklart om fibrene brytes naturlig ned eller om de ender som mikroplast.
HVOR ENDER KLÆRNE NÅR DE IKKE LENGER ER BRUKBARE?
I naturen: Vi har alle den senere tiden sett de forferdelige bergene med brukte og nye tekstiler som kastes forskjellige steder på kloden vår. I tillegg til det enorme sløseriet av ressurser, er dette et enormt forurensingsproblem. Enorme mengder med syntetiske klær ender opp som mikroplastfibre når de til slutt brytes ned.
Til gjenbruk: I dag samles heldigvis stadig flere utslitte klær inn til gjenbruk. Syntetiske plagg kan omsmeltes til nye fibre som blir til nye klær. Ull og bomull kan ikke bli nye like fibre igjen, men klær kan kuttes opp og få nytt liv i en annen form, brukes til redesign, klippes opp til filleryer eller brukes til stopp/fyll. Hvis ikke de er tilsatt for mye kjemikalier, kan de også komposteres for å gå inn i kretsløpet igjen.
KONKLUSJON
Alle klær forurenser på en eller annen måte. Selv om klær primært skal beskytte oss mot vær og vind, kjøper de fleste av oss langt mer tøy enn vi trenger for å ikke fryse. Uansett klesvalg er det viktigste kanskje derfor å redusere antall plagg vi kjøper. Da er det lurt å kjøpe plagg som både er gode å gå med og som vi liker godt, også når de begynner å bli slitte. Akkurat der vinner gjerne rene gode naturtekstiler. De ‘eldes med ynde’ som danskene. Slike klær bruker vi mye og lenge, og reparerer dem gjerne når de får skader eller blir slitte.
Det er viktig å ta med i miljøregnskapet, ikke bare måle plagg for plagg eller slitestyrke, men hvor mange plagg og hvor mange vask som trengs. I stedet for å ende opp med ett lass hyllevarmere vi kjøpte fordi de var billige eller noenlunde fine, gir det oss en god følelse å slite helt ut de klærne vi har elsket og brukt helt opp. Da snakker vi gode miljøvalg!
SNL: Tekstilfibre
Du kan lese mer om de ulike fibrene på snl sine nettsider her.
BILDE
Bildet er hentet fra unsplash.com for illustrasjon
Tekstilfiber og miljø
Hvilke klær er mest miljøvennlige, og hvordan unngår vi klessvinn?
Vi har den senere tid sett bilder i media som viser høye berg av tekstiler som dumpes blant annet i Atacamaørkenen i Chile. Mens klær før var en ressurs som ble lappet eller sydd om til nye plagg, gir såkalt "Fast fashion" så billige plagg at rester fra butikker og fabrikker, og fra våre husholdninger, havner på steder de ikke hører hjemme. Prisen for dette er et enormt ressursforbruk, et stort avfallsproblem, og ikke minst dårlige sosiale kår for tekstilarbeidere. Skal vi bidra til å endre på dette, er det to tiltak som gjelder:
1: KJØP MINDRE
Alle tekstiler påvirker miljøet. Det aller beste vi kan gjøre når vi ønsker å spare miljøet, er derfor å kjøpe færre klær og bruke dem opp, og aller helst etter litt lapping og fiksing. Vi har alle noen plagg vi bruker og bruker og ikke vil at skal bli slitt. Det er mye lettere å bruke opp klær vi virkelig liker, enn å bruke opp de klærne vi kjøpte mest fordi de var billige.
De fleste av oss har langt flere klær enn det vi trenger for å holde oss varme. Klær er jo også status, klær er estetikk og kunst, og klær viser andre hvem vi er og gjerne hva vi står for. Før var for eksempel klær med lapper tegn på dårligere kår. Nå er klær med lapper et tegn på gode verdier. Kanskje kan det også bli status å kjøpe færre klær som brukes mye?
2: VÆR BEVISST PÅ KLÆR MAN KJØPER
Forskjellige tekstiler har ulike egenskaper, og de påvirker miljøet forskjellig fra vugge til grav. Vi kan derfor ikke finne én miljøvinner og bruke den til alt.
Hvilken kvalitet trenger jeg?
Klærnes viktigste formål er å beskytte oss mot kulde og varme, vær og vind. Forskjellige tekstiler har forskjellige måter å gjøre det på. Vi kan dele dem i animalske fibre, som ull og silke, vegetabilske fibre som bomull og lin, syntetiske fibre fra olje som polyester og akryl og de såkalte regenererte fibrene som er syntetisk fremstilt, men fra planter og dyr, som viskose og lyocell.
Her kan du lære mer om de forskjellige tekstilenes egenskaper og miljøpåvirkning. Kanskje kan det være til hjelp når dere skal gjøre deres miljøvalg fremover.
Hvilke egenskaper har de ulike fibrene?
ANIMALSKE FIBRE
Ull er laget for å beskytte dyrene mot kulde og varme. Den inneholder 80% luft, avskyr vanndråper men absorberer vanndamp. Det gjør at ull isolerer ekstra godt, også når den er våt, og hindrer at vi blir klamme.
SYNTETISKE FIBRE
Syntetiske tekstiler er de som best beskytter oss mot regn og vannsprut. Syntetiske fibre kan også gjøres svært slitesterke. Forskjellige syntetiske, tekniske tekstiler utvikles stadig, og har forskjellige egenskaper, for eksempel Gore-tex® som kan slippe vanndamp igjennom, men ikke vanndråper.
VEGETABILSKE FIBRE
Bomull og andre vegetabilske fibre er gode på å suge til seg væske, og bomull kan veves tett og tynn og dermed beskytte oss mot vind samtidig som den puster.
REGENERERTE FIBRE
Klær av regenererte tekstiler har både egenskaper som ligner både vegetabilske og syntetiske tekstiler. De puster mer enn syntetiske tekstiler, men er mindre slitesterk.
HVOR MYE FORURENSER SELVE PRODUKSJONEN?
Med så forskjellige egenskaper vil de fleste av oss trenge klær fra alle disse gruppene til ulike formål. En del ganger kan vi likevel velge, og da ut ifra komfort, tekniske egenskaper, utseende eller bærekraft: Skal vi velge ull eller bomull i body og pysj? Vindjakke i bomull eller Gore-tex®? Mellomlag i ull eller syntetisk fleece?
Jevnlig kommer det forskningsresultater og uttalelser om hva som er best for miljøet, men disse spriker gjerne, og konkluderer ofte ved å kun se på spesifikke ledd i plaggenes livsløp, samtidig som andre faktorer utelates.
Hvordan påvirker tekstilråvarene miljøet vårt?
ANIMALSKE FIBRE
Sauer som beiter slipper ut metangass, og de kan forbruke jordbruksarealer. De fleste sauer beiter heldigvis i ulendt terreng som likevel ikke er dyrkbart. Sauene brukes også til kjøtt- og skinnproduksjon, slik at man får mer ut enn kun ull. Ull er en fornybar ressurs.
SYNTETISKE FIBRE
Syntetiske tekstiler lages av oljeprodukter som ikke er fornybar. Disse kan omsmeltes til nye produkter gang på gang, dersom man får samlet inn de gamle brukte klærne. Oljeproduksjon forbruker mye ressurser og belaster også miljøet.
VEGETABILSKE FIBRE
Bomullsproduksjon og produksjon av andre vegetabilske fibre forbruker mye vann og tar mye jordbruksareal. Konvensjonell bomull sprøytes med plantevernmidler. Vegetabilske fibre er også fornybare.
REGENERERTE FIBRE
Mye regenererte fiber lages av planter, som trevirke og bambus, og ressursbruk og forurensning henger sammen med dyrkning av disse, slik som for vegetabilske fibre.
HVA SKAL JEG VELGE?
For alle fire tekstilgrupper avhenger forurensning av hvordan tekstilene behandles, både mengdene og håndteringen av kjemikalier og utslipp. De regenererte tekstilene, som bambus og viskose bruker kjemikalier og ekstra mye energi for å gjøre dem myke nok til klær.
Hvor slitesterke er klærne?
ANIMALSKE FIBRE
Ull vaskes sjeldnere fordi ull virker selvrensende og søl sitter utenpå fibrene. Ull slites derfor i bruk og gjerne ofte raskt på utsatte steder som føtter, knær og albuer. Siden resten av plagget oftest er helt intakt, vil lapping mangedoble levetiden. Som for bomull gjelder det at jo tynnere og mykere jo raskere slitasje.
SYNTETISKE FIBRE
Syntetiske fibre kan gjøres svært slitesterke, slik at de får lang levetid, men samtidig kan de være vanskelig å reparere. Gore-tex® med hull er vanskelig å gjøre tett igjen, og ryker en glatt nylonmaske, rakner gjerne plagget.
VEGETABILSKE FIBRE
Bomull og andre plantefibre blir lett tilsmusset og krever tøff vask for å bli ren. Derfor slites bomull typisk ved vask og da jevnt over. Punktslitasje og skader kan greit lappes slik at plagget får lengre levetid.
REGENERERTE FIBRE
De regenererte fibrene vaskes omtrent like ofte og gjerne på samme måte som vegetabilske fibre, og har omtrent samme slitestyrke som bomull, avhengig av om de er våte eller tørre.
Hvor mye forurenser de under bruk?
ANIMALSKE FIBRE
Ull virker naturlig selvrensende og lukthemmende, og søl sitter utenpå fibrene og preller eller tørkes derfor lett av. Ull, og spesielt ubehandlet ull, trenger derfor sjeldnere vask en andre tekstiler. Det betyr få plagg som er mye i bruk. Det gjør også at du trenger langt færre plagg enn tilsvarende i bomull. Denne faktoren må også tas med i miljøregnskapet, man kan ikke ikke bare sammenligne regnskapet per plagg.
SYNTETISKE FIBRE
Syntetiske klær avgir mikroplastfibre til miljøet under vask og ved bruk. Spesielt er syntetisk fleece en versting.
VEGETABILSKE FIBRE
Bomull trenger hyppigere vask enn tilsvarende plagg i ull og forbruker derfor mer vann, energi og vaskemiddel, men avgir ingen mikroplastfibre.
REGENERERTE FIBRE
Regenerert fibre bygger på plantefibre, men er forandret såpass at det fremdeles er uklart om fibrene brytes naturlig ned eller de ender som mikroplast.
HVOR ENDER KLÆRNE NÅR DE IKKE LENGER ER BRUKBARE?
I naturen: Vi har alle den senere tiden sett de forferdelige bergene med brukte og nye tekstiler som kastes forskjellige steder på kloden vår. I tillegg til det enorme sløseriet av ressurser, er dette et enormt forurensingsproblem. Enorme mengder med syntetiske klær ender opp som mikroplastfibre når de til slutt brytes ned.
Til gjenbruk: I dag samles heldigvis stadig flere utslitte klær inn for gjenbruk. Syntetiske plagg kan omsmeltes til nye fibre som blir til nye klær. Ull og bomull kan ikke bli nye like fibre igjen, men klær kan kuttes opp og få nytt liv i en annen form, brukes til redesign, klippes opp til filleryer eller brukes til stopp/fyll. Hvis ikke de er tilsatt for mye kjemikalier, kan de også komposteres for å gå inn i kretsløpet igjen.
KONKLUSJON
Alle klær forurenser på en eller annen måte. Selv om klær primært skal beskytte oss mot vær og vind, kjøper de fleste av oss langt mer tøy enn vi trenger for å ikke fryse. Uansett klesvalg er det viktigste kanskje derfor å redusere antall plagg vi kjøper. Da er det lurt å kjøpe plagg som både er gode å gå med og som vi liker godt, også når de begynner å bli slitte. Akkurat der vinner gjerne rene gode naturtekstiler. De ‘eldes med ynde’ som danskene. Slike klær bruker vi mye og lenge, og reparerer dem gjerne når de får skader eller blir slitte.
Det er viktig å ta med i miljøregnskapet, ikke bare måle plagg for plagg eller slitestyrke, men hvor mange plagg og hvor mange vask som trengs. I stedet for å ende opp med ett lass hyllevarmere vi kjøpte fordi de var billige eller noenlunde fine, gir det oss en god følelse å slite helt ut de klærne vi har elsket og brukt helt opp. Da snakker vi gode miljøvalg!
SNL: Tekstilfibre
Du kan lese mer om de ulike fibrene på snl sine nettsider her.
BILDE
Bildet er hentet fra unsplash.com for illustrasjon