PÅKLEDNINGSGUIDE: HVORDAN KLE BARNET?

SKJEKK BARNETS TEMPERATUR

Sjekker man barnet innimellom, når utetemperaturen svinger, får man en pekepinn på hva som er riktig for den enkelte. Barn sier sjelden fra om de fryser litt eller er for varme. Er barnet varm på hendene, fryser det ikke! Hendene er det første kroppen nedprioriterer når den får for lite varme. At barnet er kald på hendene, uten at hendene har vært utsatt for vær og vind, kan bety at det fryser. Sjekk med hånden i nakken på barnet. Er barnet klamt og svett, har det for mye klær på seg. En god temperatur her er en god indikator på at barnet ikke fryser.

LAG PÅ LAG

Husk at bevegelse gir varme. Det hjelper ikke å ha en dress med høyeste score på isolasjonsevne, hvis den er for stiv til at barnet kan bevege seg fritt. Lag på lag gir myke klær, da kan barnet holde seg aktivt. Lag på lag gjør også at man kan regulere temperaturen ved å ta av og på plagg, dersom utetemperatur eller aktivitetsnivå endrer seg. ­Kanskje er det derfor voksne ikke velger bobledress på skitur?

ULL INNERST

Uansett hvor flinke vi er, vil vi alle foreldre oppleve å feile litt med påkledningen. Kanskje kler vi for mye på, fordi vi undervurderer aktivitetsnivået, eller vi blir lenge i en varm butikk. En god ulltrøye innerst fanger opp varmen og fuktigheten og sikrer at barnet ikke blir klamt og kaldt når temperaturen endrer seg. -Barn er i grunnen litt på skitur hver dag. En singlet i ull silke eller en kortermet ull-silke-trøye er gode om sommeren også, og en langermet ulltrøye er super som en lett og lun sommergenser.

MELLOMLAG

Ull har mange fordeler som mellomlag, spesielt når det er vått eller kaldt vær.
- Ekstra god isolasjonsevne
- Lett, myk og elastisk
- Behøver sjelden vask – dermed trenger man få plagg
- Trekker ikke til seg vann

Blir ull våt mister den ikke isolasjonsevnen, ull stjeler ikke varme fra kroppen for å tørke. Derfor fryser ikke sauene når det er vått og kaldt.

YTTERST

Det ytterste laget skal beskytte mot vind og væte. Velger man en romslig dress som ikke et vattert, får man et plagg som enkelt kan varieres med ett eller flere lag under. En slik dress gir god bevegelse, og kan brukes nesten hele året. Mange foretrekker hel dress til de minste. En todelt dress er kjekt når barna blir litt større, da kan jakken kombineres med en regnbukse på våte dager, mellom bygene eller i våt snø, så slipper barnet å gå med helt regntøy når det ikke er nødvendig.

Det finnes ingen fasit som sier hva barna skal ha på seg ved forskjellige temperaturer. Alle barn er forskjellige, aktivitetsnivået varierer, og vind og sol kan endre de effektive gradene. Det er også viktig å huske på at barnet må kunne bevege seg, eller være godt innpakket i poser og tepper når det er i ro; sover, sitter i vogn, ligger i pulk eller sitter i meis. Vi kjenner selv hvor kalde vi kan bli av å stå i ro ute.

Vi har likevel laget en veiledende liste, bygget på våre erfaringer med påkledning av mange smånøster opp igjennom.
Vi tar igjen forbehold om forskjellige barn og forskjellig aktivitetsnivå, og også forbehold om vind og sol som kan endre temperaturen mye i forhold til gradestokken.

15°-20°

INNERST: Ullsinglet.

MELLOMLAG: Kort eller langt sett i ull eller bomull. Gjerne en ullboxer/ullshorts. Ullsokker er godt i duggvått gress.

YTTERST: En tynn genser i ull eller ull med silke er lett og beskyttende. Vindjakke eller vinddress i blest eller på sjøen.

10°-15°

INNERST: Ulltrøye.

MELLOMLAG: Ett lag inneklær i ull eller bomull. Velg ull i vått vær.

YTTERST: Vindjakke eller regntøy. Beskyttende bukse over ev. ullongs/bukse for å slippe vask/slitasje.

5°-10°

INNERST: Ulltrøye + longs.

MELLOMLAG: Ett mellomlag oppe, nede eller begge. F.eks ullfrotté, hjemmestrikket eller ullfleece/ullribb på de kaldeste dagene.

YTTERST: Skall/vind-dress eller vindjakke og regnbukse. Er dressen litt tykkere droppes mellomlag eller velg et tynt.

0°-5°

INNERST: Ulltrøye + longs.

MELLOMLAG: Ett mellomlag oppe og nede. F.eks ullfrotté, hjemmestrikket eller ullfleece/ullribb på de kaldeste dagene.

YTTERST: Skall/vind-dress eller vindjakke og regnbukse. Er dressen litt tykkere droppes mellomlag eller velg et tynt.

-5°-0°

INNERST: Ulltrøye + longs.

MELLOMLAG: Ett tykt mellomlag oppe og nede, som ribb eller ullfleece.

YTTERST: Skall/vind-dress eller vindjakke og regnbukse. Er dressen litt tykkere velg et tynt mellomlag, f.eks ullfrotté

-10°--5°

INNERST: Ulltrøye + longs.

MELLOMLAG: Et tykt mellomlag oppe og nede, med et ekstra mellomlag oppe eller nede. (På enda kaldere steder og hvis barnet er i ro, kan en polstret dress utenpå mellomlag være nødvendig.)

YTTERST: Skall/vind-dress eller vindjakke og regnbukse. Er dressen litt tykkere velg et tynt mellomlag, f.eks ullfrotté, men på enda kaldere steder eller hvis barnet er en del i ro, kan en polstret dress utenpå mellomlag være nødvendig. De minste er ikke anbefalt å være ute i kaldere enn minus 10.

LUE/VOTTER: Tynn lue 5-15grader. Tykkere lue under 5 grader. Vindtett lue når det blåser. Tynnere votter/hansker fra noen grader over null, tykkere når under null.

STØVLER/SOKKER: Er vinterskoen polstret, kan det bli trangt rundt tærne med et par ekstra sokker i dem. Det hindrer isolerende luftlag og hindrer at barnet får beveget tærne. Begge deler er viktig for å holde varmen. Ett par tynne/mellomtykke ullsokker er derfor ofte best. I støvler med syntetisk fuktighetsmembran (F.eks. Gore-Tex) fungerer også ull godt, fordi ull slipper fuktighet igjennom, tørker raskt og varmer under tørkeprosessen. Dette i motsetning til bomull som holder på væten og bruker kroppens energi når den tørker, og dermed blir kald. Velger man lærstøvler kan disse impregneres med f.eks bivoks og hårføner noen ganger i sesongen. Et par store raggsokker utenpå støvlene kan være godt for små føtter på de aller kaldeste dagene.

I litt romslige gummistøvler med litt høyde rundt tærne, kan en ullsåle og tykke sokker varme små tær på kalde, våte høst- og vårdager. Et par tynne ullsokker eller ullstrømpebukse er også supert i duggvått gress om sommeren.