Tøybleier fra Nøstebarn

Våre bestemødre skylte og vasket bleiene for hånd, kokte dem på komfyren, vred én etter én og hengte dem opp. Ikke rart at engangsbleiene kom som en befrielse. I dag har vi rispapir som samler opp avføringen, og vi har maskiner som gjør hele vaskejobben for oss. Det er som å ha en gratis bleieautomat på vaskerommet. Det gjør at barna og miljøet i dag kan nyte alle fordelene som tøybleier gir uten at vi sliter oss ut.

Den magiske ullbuksen

En ullbukse i lanolinull som sperrelag mellom bleien og klærne gir huden fri lufttilgang, og man unngår at viktige organer pakkes i plast eller nylon. Akkurat dette er kanskje det aller viktigste argumentet for å velge tøybleier. Grunnen til at ullbuksen holder tett selv om den ikke er fysisk tett, som plast eller nylon, er at lanolinholdig ull kun absorberer vanndamp, ikke flytende væske. Derfor smitter ikke væten fra bleien over på klærne utenpå, men luft og damp kan passere fritt. Dette gir en utprøvd bleieløsning som fungerer og som er enkel i bruk.

Bomull innerst - ull utenpå

Bleier består av en oppsugingsdel og et sperrelag som skal hindre at væten sprer seg til klærne utenpå. Nøstebarns tøybleieløsning baserer seg på bomullsbleier for oppsuging innerst og en lanolinholdig ullbukse som sperrelag utenpå. Helt innerst kan man legge et tynt rispapir, slik at det samler opp avføringen, og man slipper å skylle bleiene.

- For barnet

Den frie lufttilgangen som ullbukser gir er behagelig for barnet. Barnet slipper å være klamt rundt stumpen, og ullbuksen sikrer jevn temperatur hele året. Da er det ikke ekkelt å være våt. Barn kan få sår stump uansett bleietype. Med ullbukse som sperrelag gror sår hud raskt fordi huden får den luften den trenger for å heles. Det er som å ha en gratis bleieautomat på vaskerommet. Det gjør at barna og miljøet i dag kan nyte alle fordelene som tøybleier gir uten at vi sliter oss ut.

Den viktigste gevinsten med naturlige tøybleier merkes kanskje ikke ennå. For hva skjer egentlig med kroppen på lang sikt når vi de første årene pakker babystumpen i plast og nye, ikke utprøvde materialer? Flere ganger har materialer i engangsbleier måtte fjernes fordi det viste seg at de var skadelige. (Ftalater og TBT) Vi vet også at temperaturen i pungen hos guttebabyer er høyere når barnet bruker engangsbleier. For høy temperatur er ikke bra for sædkvaliteten. Tøybleier er utprøvd i århundrer.

- For miljøet

Engangsbleier setter tre ganger så mange ’fotspor’ i naturen som tøybleier. (’Sharing natures interest. Ecological footprints’ av Nicky Chambers m.fl.) Fotspor er et mål for miljøbelastning. Det er introdusert for å kunne sammenligne forskjellige produkter med forskjellige miljøbelastinger som fornybare og ikke fornybare råvarer, vann og energiforbruk etc. I Norge har vi rikelig med vann, og velger man ullbukse som sperrelag er miljøgevinsten enda større.

Med tøybleier går urin og avføring i kloakken og brytes ned i stedet for å hermetiseres i tett plast.Engangsbleier utgjør faktisk en femtedel av alt husholdningsavfallet vårt. Foreldre til engangsbleiebarn leverer over ett tonn ekstra ikke fornybart avfall. Dette er avfall som etterlates våre barn.

- For økonomien

Vanligvis er sunne og miljøvennlige løsninger dyrere enn alternativene. Med tøybleier er det omvendt. De investeringene man gjør i starten er spart inn igjen etter noen måneder, og mye av utstyret kan brukes til flere barn. Selv med bleieavtaler sparer man 5-10.000 pr barn. Mange renovasjonsselskap sponser i tillegg deler av tøybleiene fordi de ser hvor store avfallsmengder engangsbleier gir. Undersøk derfor i din kommune om de har en slik ordning.

Vask:

Det er lurt å sette seg inn i hvordan tøybleier fungerer, slik at resultatet blir bra. Utover det gir ikke tøybleier mer arbeid, det gir annet arbeid. Med dagens maskiner oppleves vanligvis ikke bleievasken som noe ekstra i forhold til å kjøpe inn bleier og gå i søplet med dem. Pga forsåpningen mellom urin og lanolin (ullfettet) nedbrytes urinen slik at ullbuksen vaskes sjelden. (Urin + lanolin = såpe) Den henges kun til tørk og settes inn med lanolin etter 2-6 måneder.

Bleieskift:

Med rispapir tømmes avføringen vanligvis lett i toalettet. Ullbuksen henges til tørk og bleiene legges i en bøtte med eller uten vann. (En tøybleiebøtte lukter langt mindre enn brukte engangsbleier pga bakterier som florerer i fuktig tett plast.) Ett lag ekstra må kles på ved bleieskiftet (ullbuksen), og velger man brettebleie må den brettes. Samtidig blir det lettere å ta av en skitten bleie fordi den våte bleien kan brukes som klut. Man trenger heller ikke å smøre salve på eller lufte stumpen når den er sår. Den får luft hele tiden.

Stor stump:

Før var barneklær tilpasset store bleiestumper. Også engangsbleier var tykke før de syntetiske sugestoffene ble tatt i bruk. I dag er mange babyklær trange og uhensiktsmessige for en stor, myk bleiestump. Velg derfor ledige, elastiske klær, gjerne med seler på. Det er slike klær barnet uansett bleietype egentlig har det best i. Utover det er bleiestumpen ikke til hinder. Den holder babybena litt tilsiden slik at avføring og luft lett får passere, og den er myk å lande på når barnet reiser seg.

Bleieperioden:

Etter at de supersugende materialene ble tatt i bruk i engangsbleier på midten av 80-tallet har bleieperioden økt drastisk. Mange bruker i dag bleier til de er over tre år, mest sannsynlig fordi barnet ikke får anledning til å kjenne hva som foregår i en bleie som alltid er tørr. Vår erfaring er at tøybleiebarn lettere kan avvennes bleier tidlig. Tøybleier er behagelig å gå med fordi de holder jevn temperatur og det ikke blir klamt, men barnet kjenner at det blir vått når de tisser. Det er ikke lett i en supersugende bleie. Kortere bleie-periode er kjekt for foreldrene og for barnet. Det er godt å mestre det de store gjør.

• 20-30 bomullsbleier i starten 12-15 til større barn. Enten brettebleier og som festes med en bomullstruse (brillebukse) eller formsydde knappebleier.
• 4-5 ullbukser til å ha utenpå, enten hjemmestrikket eller ferdige. Én til morgen, lunsj, middag og natt + én ekstra.
• 1-4 ullinnlegg til natten eller for barn som tisser mye/konsentrert.
• Rispapir-ruller. I starten er avføringen flytende og går rett i vaskemaskinen. Senere varer en rull i 3-5 uker.
• Ullkur for tilsetting av ny lanolin etter noen måneder. 1 flaske = til ca 12 bukser = ca ett års forbruk.
• 2 bleiebøtter. Gjerne vanlige gulvbøtter uten lokk. (Lufttilgang fjerner eller reduserer lukten.)

Til nyfødt:

Vi anbefaler oftest brettebleier med bomullstruser (brillebukse) i starten. Da er det gjerne hyppige bleieskift, og man trenger mange bleier. Barnet ligger de første månedene oftest rolig på stellebordet slik at bretting og festing av bleien går greit. Brettebleier tørker raskt og kan brukes til mye annet etter bleieperioden. Noen velger formsydde knappebleier helt fra starten. Har man tidligere brukt engangsbleier er overgangen til knappepleier kanskje lettere en overgang til brettebleier. Ullbukse brukes utenpå for begge løsningene. Ellers lekker det igjennom.

Til større barn:

Venter man med formsydde knappebleier til barnet er ca et halvt år, kan man gå rett på den store størrelsen. Den varer oftest ut bleieperioden. Brettebleier m brillebukse kan også brukes hele bleieperioden, men de fleste foretrekker knappebleier når barnet blir mer aktivt under bleieskiftene. Hjemmestrikket eller ferdig ullbukse utenpå. Strikker man selv, må man bruke det tre-trådete lanolingarnet både natt og dag når barnet er større og har sjeldnere skift. Ofte må man også spe på med ullinnlegg på natten, og mange også på dagtid. Barn er forskjellige, og det fine med ullbuksebleier er at løsningen er fleksibel og kan tilpasses barnets behov.